‘Der går de, og jeg er lederen deres’

19.08.2012 /

Julie Martin husker en plakat faren hennes hadde over skrivebordet sitt da hun var ung.

Der sto det: “Jeg må skynde meg. Der går de, og jeg er lederen deres.”

“Jeg syntes dette var morsomt,” sier hun. “Det gjør jeg fortsatt. Men her er vi, og føler at det som sto på plakaten, stemmer helt med vår situasjon her blant de kristne akoletene.”

De troende blant Akoletfolket har hatt en rivende utvikling, åndelig sett.

Først startet de sin egen form for søndagsskole med mål å undervise barna sine på deres nivå, samtidig som de holder dem unna å lage bråk under bibelundervisningen for voksne.

“For en smart ide!” sier Julie. “Kanskje vi skulle ha tenkt på dette først?”

Dernest har akoletmenigheten startet en ungdomsgruppe. “Ja, det er helt sant,” forteller Julie. “De troende bestemte seg for å starte sin egen ungdomsgruppe.” Hun forklarer at de hadde snakket om behovet for å hjelpe hverandre og møte hverandre sine behov. Så ungdommene anla en felles hage for å dyrke mat til dem som trengte det.”

Adam og Julie ble imponert og glad. “For en god ide! Det er vi som skulle ha gitt dem den ideen!”

Julie forteller også at akoletene har blitt ivrige på å skrive lovsanger. “Vi så en ungdom på møtene som vi ikke kjente… Det viser seg at han er fra en akoletlandsby lenger vekke og har flyttet hit… fordi han hadde hørt noen av ungdommene synge lovsanger, og sa at han hadde aldri hørt slike ord før og måtte komme og høre mer. Så han pakket sammen sakene sine og flyttet hit.”

Dette er bare noen få eksempler på hva Gud har gjort i de troende og menigheten her.

“Vi kunne fortsette og fortelle om ting vi ser rundt oss og som får oss til å føle oss – vel – litt overflødige. Det er klart at de troende er fortsatt unge i troen og trenger mye undervisning, veiledning og tid til å vokse og modne i Kristus. Men Den Hellige Ånd lever og er aktiv i dem, og om Han også bruker oss, er han slett ikke avhengig av oss.”

“Vi takker Herren for dette,” sier Julie. “For vi er klar over at vi ikke strekker til.”

Adam og Julie ber om forbønn for arbeidet de har blant Akoletfolket. Be om at Herren fortsetter å velsigne barne- og ungdomsarbeidet akoletene har startet. Be om at dette må bli et lys for ikke-troende, og en kilde til å styrke de troende. Be også for bibelundervisningen som snart skal starte opp igjen, – om at Adam får tid til å forberede seg og gjennomføre dette på toppen av alle andre oppgavene han har.

Julie deler også et annet bønneemne: ”Be om styrke, helse og oppmuntring for oss. Be om at sannhetene fra Romerbrevet, som Adam skal undervise, må bli mer og mer en realitet i våre egne liv også.”

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon