Disippelopplæring vanskelig på avstand

13.12.2012 /

Lisa Kappeler må bo et stykke lenger nede langs elven enn der de nyfrelste av uraifolket bor, derfor kan hun ikke bruke så mye tid sammen med dem som hun ønsker.

“Disippelopplæring er en verre jobb enn vi ofte tror. Vi snubler og faller, reiser oss og går et stykke igjen i denne vekstprosessen,” skriver Lisa Kappeler, som er misjonær blant uraifolket.

Hun møter en del unike problemer når hun gir opplæring til nyfrelste. Lisa bor i en landsby som heter Abau og tar turer inn til uriaylandsbyen. Dette gjør at undervisningen og opplæringen av de troende, blir sporadisk – bare når abauene kan ta henne med til Uriay.

Noen ganger drar hun ned langs elven for å arbeide sammen med oversettelseshjelperen sin, Tyob, og da kan det hende hun ikke finner han heime. Da bruker hun dagen til å besøke troende, lytte til bibellærerne eller snakke med personer enkeltvis om ting de har misforstått fra bibelleksjonene i Fjellgrunn.

Fra en av turene sine fortalte hun: “Jeg hørte en av lærerne dele noe i gruppen, som var helt på jordet. Jeg hadde ikke anledning til å snakket med ham den dagen om hva han egentlig mente, men jeg planla å ta en prat med ham sist gang jeg var der. Det ordnet seg slik at han, en annen troende og jeg kunne sette oss ned og prate sammen om det. Da gikk det opp for ham hva han hadde misforstått, og det så ut som han virkelig forsto hva Bibelen lærer.”

Ofte er hun “strandet” på øya der abauene lever, fordi regn og høy vannstand gjør det vanskelig å reise til landsbyen der uriayene bor. Lisa har lært at hun må godta det Gud har for henne og hvile i det, samme hvordan forholdene er.

På en av turene tilbake ble hun ønsket varmt velkommen av sine uriayvenner. Imi, en kjær venn og kristen, vinket til henne da kanoen som fraktet henne, kom rundt svingen og fortsatte videre til landingsstedet.

“Jeg hadde tårer i øynene da jeg så henne – og tenkte på alle gangene jeg har fortalt historien hennes til folk i USA, Bahamas og Paraguay – og nå kunne jeg endelig være sammen med henne igjen,” skrev Lisa. ”Det var så kjekt!”

De kristne uriayene pleide ikke å møtes, men da Lisa oppmuntret dem til det, lovte Albert, en av uriaymennene, at han skulle undervise på møtene til det kom andre og hjalp ham med oppgaven.

“Så nå, etter at vi kom tilbake, har folket begynt å møtes igjen,” forteller Lisa. ”Mennene møttes sist fredagskveld, for første gang på flere måneder. Kvinnene skulle også møtes, men lederne var syke, så de kunne ikke, men de vil møtes neste uke. Dette er veldig oppmuntrende. Selv om jeg bor så langt unna som to timer med båt nedover elven, er det god motivasjon for dem til å møtes, når de vet at jeg besøker dem av og til.  I går hadde jeg en god samtale med to av kvinnene. Det var fint å se at de holder fram med å lese og be og søke Herren. Jeg opplevde et fint fellesskap med dem.”

Takk Gud for at så mange troende uriayere lever i samfunn med Herren.

Be for Lisa som sliter med å lære opp de nyfrelste og oversette Bibelen.

Be om at hun må få mulighet til å reise inn til denne landsbyen oftere og bli der lenger hver gang.

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon