Et bryllup i nagilandsbyen

10.03.2014 /

Det tok over et år å forberede bryllupet til Boni og Yesika, det første bryllupet etter at misjonærene Hampton kom til nagilandsbyen, som var seks år tidligere.

I tiden før den store festen var der stor aktivitet blant innbyggerne. De fraktet steiner til kokeplassen og samlet ved til å fyre med, ordnet på husa sine, gikk langs stiene for å jakte på “moderne” mat som ris, olje og eggenudler fra den nærmeste byen, og det vare bare litt at det som måtte gjøres før bryllupsgjesten kom.

“De fortalte oss at det kom til å vare i to-tre dager, ja av og til kunne det vare i åtte dager,” skriver Porter. Og noen av gjesten kunne være enda lenger.

“Bryllupet var for Boni og Yesika, men brudeprisen for Bonis svigerinne var ennå ikke betalt, så de bestemte seg for å gjøre det samtidig. Dette var mye ekstra arbeid for familien,” forklarer Porter.

I tre dager var det bare matlaging og enda mer matlaging. Samtidig diskuterte de hele tiden om brudeprisen.

“Når det er bryllup hos nagiene, er det regelen for nesten alle som fremdeles skylder noe for konene sine, at de må betale av litt på gjelden. Dette skal ikke bare være en rask overrekkelse av noen kontanter. I deres kultur må dette foregå samtidig med et stort måltid av sago og tørket kjøtt, grønnsaker, og noen ganger også ris og nudler. Både den som skal betale og mottakeren skal lage til disse store måltidene og gi dette til hverandre sammen med forskjellige ting som kopper, hermetikk og klær.”

Når så mange mennesker er samlet til en slik fest, foregår dette nesten non-stop. ”Blant stammefolk er også bryllupsfestene fylt av en del dramatikk,” har Porter langt merke til.

Den siste del av tradisjonen er at alle i Yesikas familie skal følge henne til brudgommens bryllupshytte, og det hører med mye roping og skråling,” i følge Porter.

Kvinnene i Yesikas slekt bærer med seg alle hennes eiendeler bundet sammen med tau. Det er også gaver og mat for svigerfamilien. Hennes mannlige slektninger bærer med seg gaver som piler og buer og kurver fylt med salamander og slanger.

Diskusjonene og bytting av gaver og penger utenfor bryllupshytten, varte i timevis. Så gikk brudens familie inn i bryllupshytten for å spise maten som var tillaget for dem. Så førte Yesikas kvinnelige slektninger henne til det nye hjemmet hennes, mens mennene i hennes familie danset hele natten. Kvinnene var hos Yesika i flere dager før de vendte heim til seg selv.

Etter at alle gjestene hadde reist heim, ble landsbyen stille igjen. ”Vi skulle gjerne ha sagt at Boni og Yesika levde lykkelig alle sine dager,” skriver Porter. ”Men når det er et arrangert ekteskap ser vi at Yesika ikke er glad for å være hos ektemannen sin, som er på alder med hennes far.”

Porter håper at evangeliet om Jesus som de er kommet for å dele med nagifolket, vil gjøre en forskjell i denne kulturen – noe som også kunne forandre livene til Boni og Yesika. ”Det er spennende,” sier Porter, ”å tenke på at de en dag kan bli skinnende eksempler for gudfryktige ekteskap.”

Be om at Gud må arbeide i hjertene til nagifolket, og særlig i dette nygifte ekteparet. Be om at Herren må forberede hjertene på å ta imot evangeliet så det kan bringe håp og legedom og lys inn i landsbyen, og at Herren blir æret gjennom at familier og ekteskap blir preget av Hans Ord.

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon