Fred – Fordi Gud er til å stole på

22.10.2012 /

Tim og Kat Warner reiser tilbake til Mosambik og den andre terminen* deres der med et klart mål: De vil gjøre seg offisielt ferdige med språk- og kulturstudiet.

(*en termin er vanligvis en 4-årsperiode)

Kat sier de er oppmuntret over at Tim nærmer seg målet og at hun selv ikke ligger langt etter.

De ber allerede mye for det neste steget de skal ta som familie, ivrige etter å finne ut hvilken langtidstjeneste Gud har for dem.

Første terminen de hadde i Mosambik var travel, fylt med å lede små Bibelgrupper og en-til-en disippeltrening med misjonærbarn og ungdomsledere.

Tim involverte seg også i landsbyfotballen. Kat forteller at de valgte å prioritere realsjonsbygging ved å bruke tid med folk i mange ulike sammenhenger.

Da første terminen i Mosambik var over skjønte familien at de trengte ta det med ro en stund for å få tid til hvile og refleksjon. På denne tiden ventet Kat også det andre barnet deres.

Tre måneder etter at babyjenten deres Kira var født skjedde den fryktelige ulykken at hun falt ned fra en balkong i andre etasje.

Kat forteller om skrekken og sjokket de gikk gjennom; «Kira ble fløyet med luftambulanse til Children’s Hospital hvor hun lå på intensiven de neste fem dagene. Hun hadde brukket mange bein, måtte få blodoverføring og hadde lidd mange traumer. Men ved Guds mektige og nådige hånd er hun nå ti måneder gammel og helt frisk!»

Den vanskelige tiden satte Tim og Kat tilbake – både emosjonelt og økonomisk – og de utsatte planene om å reise tilbake til Mosambik.

«Gud velsignet oss med en fantastisk pastor som hjalp oss å jobbe gjennom mange av de tøffe opplevelsene», deler Kat, «og nå tror vi at vi er klare for å dra tilbake.»

Hun sier at de fortsatt kan bli urolige for den ukjente fremtiden og det det å skulle forlate sikkerhet, komfort, familie og venner igjen. Men fortellingen fra Markusevangeliet om Jesus som stillet stormen har vært til stor oppmuntring for dem i de usikre, forvirrende tidene.

Kat deler ærlig at de til tider spør seg selv: «Hvor skal vi bo? Blir vi trygge der? Kommer barna til å klare seg bra? Hvordan skal vi få tak i alt vi trenger?»

Da husker de igjen på versene fra Markus 4 og Jesus som stiller stormen: «Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt ingen tro? Har dere ikke nettopp opplevd at jeg formet datteren deres i mors liv? Så dere ikke hvordan jeg brøt fallet hennes og gjorde henne frisk mot alle odds med min Mektige hånd?»

«Hvis vi kjenner Kristus» deler Kat, «så kan vi stole på Ham. Vi har fortsatt våre øyeblikk av tvil, frykt, svakhet og vantro. Men vi drar spente og håpefulle tilbake til Afrika med tanke på hva Gud kommer til å gjøre i oss og gjennom oss. Fordi Han fortsetter å betrygge oss med at Han er til å stole på.

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon