Ikke oss og menigheten, men oss sammen med menigheten.

17.11.2017 / Bodil Røsvik

Hvordan gjorde vi dette alene?

“I juni tok vi ferie. Koste oss sammen med familien, fornyet passene våre, gjorde mange sprø ting sammen med de adrenalinfylte barna våre. Så reiste vi tilbake igjen. I løpet av de tre siste månedene har begge samarbeidpartnerne våre reist på hjemmeopphold.” Michael og Amy Hutteman spør: “Hvordan kunne vi gjøre alt dette?”

Vi var ikke alene.

“Det er fordi her, hos de menneskene vi kom hit for å jobbe blant, har vi noen trofaste laujefamilier og deres lokale menigheter. De har tatt på seg å fylle tomrommet etter de som reiste. De troende her har vist stor iver, for de forstår at tjenesten her til sjuende og sist er deres, og ikke vår.

“De har sagt det til oss: ‘Dette er ikke deres jobb der vi hjelper til. Det er vår jobb som dere kom for å hjelpe til med.'”

Menigheten er her

Huttemans ser mye lokalt initiativ. “Menigheten her bestemte seg for å gjennomgå bibelundervisningen en gang til, for å være sikker på at neste generasjon får et solid grunnlag for å forstå evangeliet.” Men først må vi revidere oversettelsen, og Michael er ikke flink nok i språket til å ta på seg den oppgaven. Eldsterådet i den lokale menigheten har nå spurt ham om å hjelpe dem når de skal forbedre den eksisterende oversettelsen.

“Å se slike små tegn på at den lokale menighet overtar oppgavene, er utrolig stort! Vi fortsetter med å studere språk og kultur for å nå vårt mål. Vi opplever savnet av teamet som er på hjemmeopphold og strever med å fungere som en familie her (med hjemmeundervisning og slike ting). Vi skal etterhvert ta over mer og mer av ansvaret med å hjelpe andre misjonærteam her i området, … det gir oss håp.”

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon