?.. LEVE I VISSHETEN OM AT GUD VET ALT

05.01.2015 /

Sist gang vi satt og skrev et slikt stykke, var det i varmt klima og utfordringene var å forstå språket og forsøke å lære det. Denne gangen skriver vi fra Norge, og har nettopp kommet hit fra Tyskland, og her er utfordringene mer å prøve å fordøye all kaffen og alle kakene folk serverer oss. Vi må prøve å ha nok disiplin til å si stopp til den endeløse strømmen av godsaker. 

Men ja, seriøst, grunnen til at vi er her hjemme, som mange allerede vet, er at vi venter barn nummer to i desember. På grunn av spesielle omstendigheter er det ikke noe alternativ å føde i Stillehavsasia. 

OPPDATERING: SIDEN DETTE BLE SKREVET HAR MAXIMILIAN ERLING BLITT FØDT. FØDSELEN GIKK BRA FOR BÅDE MOR OG BARN. TAKK FOR FORBØNN!

Da vi reiste fra Stillehavsasia, hadde vi nettopp hatt en språknivåsjekk, og vi var litt foran skjemaet, noe som var en oppmuntring. Vi er selvsagt klar over at språket tar et tilbakeskritt når vi blir her i Europa i 5 måneder. Men det har også sine fordeler, siden jeg nå kunne banke rusten av tysk, og Anne får anledning til å bruke norsk igjen. 

Selv om vi er hjemme nå, er det forskjellig som foregår. Vi har vært i kontakt med ledelsen der borte i Stillehavsasia for å diskutere hvor vi skal bo når vi kommer tilbake, og hva som kommer til å være våre oppgaver når tiden for språklæring er over. Vi begynner å ha en viss peiling nå, men det er fortsatt et bønnemne. 

Vi setter også pris på forbønn for tiden her i Norge. Be om visdom til å prioritere rett og bruke tiden vår fornuftig.

 Be også om at vi får muligheter til å være til oppmuntring for folk her hjemme, spesielt da i hjemmemenigheten vår, Ellingsøy Evangeliske Forsamling. Og selvsagt setter vi stor pris på bønn for fødselen.

Vi vil gjerne at dere ber for barna våre. Jeg har tenkt litt på følgende i det siste; Anne og jeg tar mange avgjørelser, og vi må ta konsekvensene av valgene vi tar. Men barna våre har ingenting å si i disse avgjørelsene, likevel må de leve med dem. 

Derfor setter Anne og jeg stor pris på forbønn for familiesituasjonen vår, at vi må være gode foreldre, og at vi tar rette valg for barna våre. 

Vi reiser tilbake til Stillehavsasia i februar neste år, og da vet vi ganske sikkert hvor vi skal bo, men vi er åpne for at ting kan skje som forandrer planene våre. Vi ønsker å leve i vissheten om at Gud vet om alt og har full kontroll. Det bør være nok for oss! 

Tusen takk for all forbønn, vi merker daglig at folk ber for oss. Dere skal vite at det er en viktig jobb dere gjør.

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon