Nytt liv!

26.11.2012 /

Regnet fosset ned fredag, da Elise Long klatret oppover langs elven på vei til landsbyen. Stien var av typen som krysser frem og tilbake over elven, og hver gang de måtte over ble elven dypere og strømmen sterkere. Elise fikk slå følge med noen kvinner mesteparten av veien, men mot slutten var hun aleine igjen på stien. Hvis det var én dag det var verdt å risikere elven så var det i dag! Elise var på vei for å høre evangeliet presentert for landsbyboere for første gang.

Elise fikk overtalt en av mennene i den siste landsbyen før de kom frem til å følge henne over den ene elvekrysningen som var igjen. Strømmen i elven var sterk og vannet nådde dem til livet, så det var en kamp å komme seg over på andre siden. Da mannen som hadde hjulpet henne skulle gå tilbake snublet han i vannet, men heldigvis kom han seg på beina igjen!

Elise fortsatte det siste stykket som var igjen. Hun kom frem i tide til å bli med Ama Pilno, Indo Mulok og sønnen deres Jambi for å høre Dave fortelle om det Jesus gjorde for dem på korset. Ludi og Jewali som også har vært med på Bibelundervisningen, kom seg ikke over elven, så de måtte få høre et par dager seinere.

Stemningen var alvorlig da Dave begynte å snakke om hvordan det Jesus led på korset oppfylte Skriftene: Bukken Gud sendte som stedfortreder for Isak, påskelammet som israelittene ofret i Egypt, og mange flere. For hvert bilde på Jesus de fikk forklart, og med Dave sine kontrollspørsmål for å sjekke at de forsto, gispet de, nikket og sa: «Banar! Ja! Det er sant! Jeg tror det!» Sakte men sikkert falt brikkene på plass. Jesus var den etterlengtede Forløseren, og Han hadde gjort alt som trengtes for at de kunne komme ut av håpløsheten som de levde i.

Jambi, som vanligvis ikke pleide å si noe særlig, sa: «Ja, dette er til å tro på, ikke bare på overflaten men dypt inn i leveren!» (Palawanoene sier leveren der vi snakker om hjertet.) «Ja», sa Mulok, «Helt in i poot atey – kilden til leveren. Pilno utbrøt: «Jeg tror det! Jesus er Frelseren! Forfedrene våre sa at det ene og det andre var veien til Gud. Men de tok feil!! Dette er veien! Jeg tror det. Jeg tror det virkelig! Jesus betalte prisen for syndene mine. Det er fullbrakt!» «Hvis jeg dør nå» fortsatte Mulok «kommer jeg rett til Gud. Jeg er ikke redd lenger!» Pilno sa «Helt fra da Norm og Jacque kom for å bygge flystripen her, fortalte de at de hadde Guds Ord som de ville fortelle oss. Nå har vi hørt det og det er bra. Skikkelig, skikkelig bra. Det er sant. Helt, helt sant. Vi tre her tror på det!»

Samme kvelden lå Elise på sovemattene ved siden av dem i huset deres, og de snakket om det de hadde hørt. «Vet du,» sa Indo Mulok «Da jeg hørte det tidligere, hadde jeg gledestårer i øynene fordi Jesus bar synden min på kroppen sin på korset. Den er borte! Og nå er frykten borte også!»

Dagen før hadde Tesito, Dave sin språkhjelper, hjulpet ham med å forberede leksjonen om Jesus på korset. Han også forsto tydelig hva Jesus hadde gjort for ham: «Dave, før du fortalte meg dette holdt jeg på å drukne i synden min. Nå vet jeg at Jesus betalte for synden min, og jeg kommer til å være med Ham i Gud sin himmel!»

Vær med å be for disse nye troende, at de får vokse i Kristus i tiden fremover og at flere må komme til tro. Be om beskyttelse fra fienden sine angrep, som ikke ville at lyset skulle nå frem til i dette lille hjørnet av verden. Be også for folket i Buneg og Peranggi, som hører om syndefallet for tiden.

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon