På reinsdyrjakt med Gud

22.09.2014 /

Det er slutten av september, og det er ikke mange uker til jaktsesongen for villrein er slutt for i år. Sammen med to venninner og min søster gikk vi ut med båten fredag kveld – to timer unna byen, slik at vi kunne være klare til å gå på jakt tidlig lørdag morgen. Ja, vi jenter er vant til å gå på jakt. Vi sov i båten den natten. Dagen etter tok vi gummibåten inn til land og begynte å jakte. Vi ankret ved enden av en lang og bred fjord. Etter ca. 7 km skjøt vi to reinsdyr og begynte å gå tilbake til båten. Da vi kom tilbake var båten borte…

Min venninne og jeg var de første som kom til vannkanten. Jeg gikk direkte til gummibåten og sa at vi måtte finne ut om båten hadde drevet ut av fjorden. Da vi begynte å padle, startet jeg å be til Gud. Jeg vekslet min bønn med sitater fra første Mosebok av skapelsen, og sang lovsang og takk for hans nåde. Min venninne satt bak meg og var taus. Vi var begge veldig spente og visste ikke om vi ville finne båten. På den tiden var det utrolig nok ingen vind, men mørket hadde begynt å melde seg.

Som en hjort skriger efter vand så længes jeg efter dig o Gud Du er den som mit hjerte attrår og jeg vil kun prise dig 

Der er kraft i din stærke hånd kun til dig overgi’r jeg min ånd Du er den som mit hjerte attrår og jeg vil kun prise dig

Etter en halvtimes padling sa min venninne at det var best å dra tilbake til de som ventet. Jeg tenkte på det et øyeblikk og innså at hun hadde rett. Da vi hadde begynt å padle, trodde vi at vi så båten veldig langt unna, men fant senere ut at det var et isfjell som fløt på vannet. Så håpet om å finne båten var i ferd med å forsvinne, og sulten og tørsten hadde meldt seg for lengst. Derfor snudde vi gummibåten for å padle tilbake.

I det samme øyeblikket jeg så noe hvitt langt unna, og hadde en anelse om at det kunne være båten. Jeg pekte på den og spurte venninnen min om det kunne være båten… DET VAR DET! Jeg ble veldig, veldig glad og fikk masse energi og ble enda mer ivrig etter å be og takke Gud for hans nåde! Tenk at han ville høre min bønn og hjelpe meg! Jeg var ellevill.

Det gikk ennå 15 minutter før vi nådde fram til båten, for det var veldig langt. I de minuttene fortsatte jeg å be og takke, for jeg visste ikke hvilken tilstand båten var i. Da vi nådde fram, viste det seg at båten bare var noen få meter fra land. Ankeret hadde reddet båten fra å nå steinene som kunne ødelegge den. Vi nådde akkurat fram til båten da det begynte å blåse opp og det ble mørkt. Jeg undersøkte om det hadde kommet vann i båten eller om noe hadde hendt med motoren, og det var det ikke! WOW! Takk Gud for at du har makt og takk for at du lyttet til lille meg! Da vi kom tilbake til de andre, måtte vi rope for å kunne vite hvor de var, for det var blitt helt mørkt. Det var bare Gud som kunne hjelpe meg i den situasjonen, og det gjorde han til de grader!

Christine Tønnesen

Comments are closed.

n@w-nov11_Cover-105x160

envelope

Left Menu Icon