Historien om Tugutilfolket og Guds timeplan

Fra disippel til leder

Disippeltrening og ledertrening hører sammen. De som får opplæring, og siden tar på seg lederansvar i en kirke, vil så begynne å lære opp andre. De som har mottatt disippeltrening blir selv disippeltrenere.

Bli med meg tilbake til slutten av 1990 for å besøke Bob og Debbie Clark. De bodde i en Tugutil-landsby i Stillehavsasia.

«Basert på samarbeidet vi hadde med kirken, valgte vi ut fem menn som kandidater for eldste-verv,» sa Bob. «Vi lot både de fem og de andre vite at vi kom til å følge med på hvordan de fungerte og samhandlet med alle i kirken. Så ba vi dem bytte på å undervise på søndagsmøtene og bibelstudiene midt i uken, og å samarbeide om overoppsynet med disippeltreningen. Ett år senere skulle vi etter planen innsette dem vi syntes var klar for en offisiell lederrolle som kirkens eldste.»

Endring i planene

Brått og uventet ble det dramatiske forandringer. Misjonærene måtte være fleksible og akseptere måten Gud handlet på og endret planene deres.

«Innen året var omme ble misjonærene i den delen av landet tvunget til å evakuere på grunn av religiøse opptøyer. Ikke lenge etter sluttet flyene våre å fly dit. Teamet vårt måtte flytte til et tryggere område, men fikk flere Tugutil troende ut til byen for å fortsette med bibeloversettelsen. Etter noen år på den nye misjonsstasjonen, pensjonerte noen av våre team-medlemmer seg. Vi som ble igjen fikk flere oppgaver. Det ble aldri mulig for oss å bo fulltid blant Tugutilfolket etter disse hendelsene, bare noen 2 til 4-ukers besøk i året.

Selv om vi ennå ønsket å få velfungerende ledere i Tugutil-kirken, betydde disse utfordrende hendelsene at det ville ta mye lenger tid enn først planlagt.

Endelig

Til slutt ordnet Gud det slik at Tugutil-kirken fikk innsatt ledere. «Det tok lang tid (mer enn 10 år!) før våre første eldste ble innsatt (to av de fem opprinnelige kandidatene) selv om, så langt vi visste, hadde noen av dem allerede fungert som ledere i mange år,» avslutter Bob.

Nå er det en levende kirke blant Tugutil-folket. De eldste har hatt disippeltrening med folk som senere har begynt å nå ut til andre grupper av folket. På tross av «en humpete vei» har Tugutil-kirken ved Guds hjelp blitt en moden kirke.