På oppdrag for kongen!

Klokken viser 04:12 og vi hører den første hanen gale i den brasilianske jungelen. Regntid. Taket ble akkurat ferdig mens været var tørt. I dag skulle vi arbeide på veggene. Bordkledningen lå lagret under tak ved elvebredden.

Deni-folket går aldri under hyttene sine. Bakken der består for det meste av vått trevirke fra oppvaskvannet, urin med en topping av matrester. Dette betyr også at en flom av altoppslukende kakerlakker aldri var langt unna. Jeg skulle ønske at jeg tok feil, men så snart jeg løftet opp den første planken, så flyktet de unna for å komme seg bort fra dagslyset. Jeg skulle gitt mye for et par hansker den dagen. Jesse, som hjalp meg med å bære bordkledningen, følte på det samme. Det var den fullkomne plassen for selv det mildeste patogen. I det jeg slengte to planker opp på skulderen, etterfulgt av følelsen av noe vått som bredte seg utover skulderen min, begynte jeg brått å tenkte på vaksinasjonene mine. Hepatitt, gulfeber, polio, tyfus… heldigvis var jeg fullvaksinert. 

På vei til byggeplassen, med en rennende nese, omringet av moskitoer som stakk meg nærmest til døde, steg det et brennende spørsmål opp i tankene mine.

Hva i all verden kan være grunn god nok for at misjonærer lever i regnskogen i flere tiår!? Vi har lett for å snakke om hvor stor kjærlighet vi har for unådde folk i verden i gudstjenestene våre. 

Kjærlighet for unådde? Jeg var helt sikker på at den grunnen alene ikke ville holde. Det er nemlig slik at når du står midt oppe i 35C varme, høy luftfuktighet, med kakerlakker i skoene dine, moskitoer i ansiktet og urin som renner nedover ryggen din, så forsvinner sentimentaliteten raskt. Det vi elsker er det elskverdige. Dette var på langt nær elskverdig. 

Men. Der er en som gav sitt liv for folk som med hensikt spyttet ham i ansiktet, nemlig Jesus. Han gjorde det for å kunne tilgi dem for nettopp dette, og mye mer. Tankene mien gikk til Paulus som forklarer for Korinterne at det er bare når vi forstår dette, at Kristi kjærlighet tvinger oss! Det driver oss til å leve for HAM. Og for meg så betydde det å leve for ham akkurat denne dagen, at jeg var villig til å ta i disse plankene og bygge en vegg av dem. Jeg gjorde det for min Konge.